Hva bør være første steg hvis du er usikker
Selv når tegnene er tydelige og teknologien frister, kan veien frem mot et automatisert lager føles overveldende. Hvor i all verden begynner man? Basert på mine erfaringer – og mange samtaler med andre som har gått løypa før – vil jeg foreslå følgende steg for deg som er usikker:
- Identifiser smertepunktene og definer klare mål: Start med hva du ønsker å oppnå eller løse. Automasjon er ikke et mål i seg selv – det er et virkemiddel. Kartlegg de største utfordringene i lageret ditt (f.eks. høy feilplukk-rate, for lav kapasitet, høye lønnskostnader, mye svinn, dårlig plassutnyttelse, etc.) og prioriter dem. Spør deg: Hvis jeg kunne “fikse” én ting på lageret med et trylleslag, hva skulle det vært? Dette blir dine forretningskrav til en løsning. Ved å sette tydelige krav og forventninger på forhånd blir det mye enklere å vurdere ulike teknologier opp mot hverandre senere. Involver gjerne flere avdelinger her – drift, IT, salg, økonomi – slik at alle er enige om hvorfor dere ser på automasjon. Et klassisk feiltrinn er nemlig at ledelsen ikke har en felles forståelse av behovene; da kan man ende opp med feil investering som ikke løser det man trodde. Så første steg: få alle om bord og pek ut kursen (hva og hvorfor).
- Gjør research og lær av andre: Nå som du vet hva du vil oppnå, sett deg inn i hvilke løsninger som finnes for å møte akkurat disse behovene. Søk etter casestudier fra lignende bransjer – hvordan løser de det? Les fagartikler (forhåpentligvis er denne til hjelp!), rapporter og delta på webinarer. Ikke minst: besøk gjerne andre lager som har automatisert, om du har mulighet. Mange som har vært tidlig ute deler gjerne sine erfaringer – både det som funket og det som gikk galt. Det er mye billigere å lære av andres feil enn å gjøre alle selv. Konferanser og fagdager er glimrende arenaer for slik erfaringsutveksling. (Ja, dette er skamløs reklame, men på the ARC får du faktisk mulighet til akkurat dette – treffe folk på tvers av bransjer som har gjennomført automasjonsprosjekter, og høre deres historier.) Målet med denne fasen er å bli klokere på hvilken type løsning som kan passe for deg. Kanskje oppdager du at en ny plukkteknologi er midt i blinken, eller at en oppgradering av WMS gir mer effekt enn en robot – da er det verdifulle innsikter før man kaster seg ut i det.
Les hele artikkelen om hvordan BAMA gikk fra idé til investering hos Moderne Transport: BAMA Storkjøkken investerer i automasjon
- Tenk stort, men start smått: Når du føler deg rimelig oppdatert på mulighetene, er det fort gjort å bli begeistret og ville gjennomføre en fullautomatisering med én gang. Men ofte kan det lønne seg å starte i det små og gradvis skalere opp. Både for å håndtere risiko og for å bygge intern kompetanse underveis. Kanskje pilottester du en løsning på én del av lageret først. Eller ruller ut automasjon stegvis i ulike soner. Moderne fleksible løsninger gjør dette enklere – man kan begynne med noen få autonome roboter eller en enkel sorteringsenhet, og så utvide etter hvert som behovet vokser. Ved å ta et slikt gradvis løp unngår du også å investere tungt i noe som kanskje viser seg å ikke fungere optimalt; du får anledning til å justere kurs undertiden. Mange «førstegangsautomatisører» velger nettopp denne iterative tilnærmingen fremfor “big bang” – særlig fordi faste, store systemer kan være kostbare å endre om man skulle ta feil valg første gang. Så finn et naturlig startpunkt: Det kan være den mest arbeidskrevende prosessen dere har i dag, eller en del av lageret med relativt oversiktlig kompleksitet hvor dere kan prøve ut ny teknologi i liten skala.
- Regn på business case – men vær realistisk: Før dere setter noe ut i livet, bør det selvfølgelig lages et beslutningsgrunnlag. Hva koster det, hva kan dere forvente av gevinster, og ikke minst: hvilke immaterielle fordeler kan automasjonen gi? Tradisjonelt ser man jo på ROI (Return on Investment) i form av sparte lønnskroner, økt throughput, spart leieareal etc. Slike beregninger er viktige, men jeg vil påpeke at mange selskaper nå også verdsetter mindre målbare effekter. For eksempel robusthet i drift: Under pandemien så vi at mange var villige til å investere i automasjon ikke for å spare penger der og da, men for å sikre at de kunne levere varer i det hele tatt når arbeidskraft ble en knapp faktor. Dette argumentet – kontinuitet – bør tas med i regnestykket. I skrivende stund virker arbeidsmarkedet fortsatt stramt, så det å redusere sårbarheten for bemanningsmangel kan være like viktig som direkte kostnadskutt. Uansett, få med økonomene til å kvalitetssikre tallene og forventningene. Husk også å legge inn “myk” gevinst som økt kundetilfredshet, bedre HMS og omdømme (grønne, effektive lager gir positiv PR). Ofte kan det være lurt å sette opp et best-Case, base-Case og worst-Case scenario. Da viser man spennvidden i utfall og kan gjøre en kvalifisert risikovurdering av investeringen.
- Involver de ansatte og bygg kompetanse: Et punkt mange glemmer i all teknologien er menneskene som faktisk skal jobbe på det nye, automatiserte lageret. Ta dem med tidlig i prosessen – både fordi de ofte har verdifulle innspill (de kjenner dagens operasjoner best), og for å skape eierskap til endringene. Kartlegg hvilke nye ferdigheter som trengs. Kanskje må noen lære å styre en flåte med roboter, vedlikeholde enkle maskiner, eller analysere data fra systemene. Identifiser hvilke av dagens ansatte som har interessen – ofte finnes det “superbrukere” blant dem som er nysgjerrige på teknologi. Sørg for opplæring og trygging underveis. Det siste du vil er å ende opp med topp moderne utstyr som ikke blir utnyttet fordi folk ikke fikk skikkelig trening eller motivasjon. Heldigvis opplever de fleste at ansatte omfavner ny teknologi når den fjerner monotont slit og gjør hverdagen tryggere. Roboter som tar de tyngste løftene, systemer som eliminerer frustrasjonen med feil og leting – alt dette blir som regel tatt godt imot, så lenge man involverer de som berøres og kanskje justerer litt på arbeidsflyten sammen med dem.
- Hent inn ekstern ekspertise ved behov: Å automatisere et lager er tverrfaglig arbeid. Det krever forståelse for logistikk, IT, mekanikk, endringsledelse og mer. Din bedrift har neppe eksperter på absolutt alle områder – og det forventes ikke. Ikke vær redd for å kontakte eksterne partnere som kan bistå. Enten det er konsulentselskaper (som NovaRetail), eller til og med leverandørene selv – få inn noen med erfaring fra lignende prosjekter. De kan hjelpe dere å unngå de verste fallgruvene og sikre at løsningen dere velger faktisk passer deres behov. For eksempel kan en erfaren rådgiver se til at prosessene redesignes rundt teknologien, slik at man faktisk henter ut gevinstene (et vanlig problem er jo at man automatiserer en dårlig prosess og dermed bare gjør ting feil raskere). Sørg for å velge partnere som lytter til dine mål og ikke bare presser sin standardløsning. En god samarbeidspartner vil fungere som en rådgiver og veileder gjennom hele løpet. Mange av de beste prosjektene jeg har sett, kom i havn fordi man hadde med seg en dyktig integrasjonspartner med bred erfaring. Samtidig: hold tøylene selv internt – det er tross alt dere som skal leve med løsningen. Men en sparringspartner kan utgjøre forskjellen på fiasko og suksess i komplekse prosjekter.
Ovenstående punkter er generelle råd, og rekkefølgen kan variere avhengig av situasjonen. Noen ganger er det for eksempel helt opplagt hvilken teknologi som trengs (da kan man gå rett på leverandørdialog), andre ganger må det mer analyse til. Men essensen er: gjør hjemmeleksen din, ta små skritt, og bygg både intern forståelse og ekstern støtte underveis. Da øker sjansen for at ditt første automasjonsprosjekt blir en suksess – noe dere kan bygge videre på.
Avslutning
Er tiden moden for lagerautomasjon? Hvis du har lest hit, tyder mye på det. Enten det er hard konkurranse, kravstore kunder, ansatte som sliter eller et ønske om å gjøre lageret om fra en kostnadspost til et konkurransefortrinn, så finnes det i dag løsninger som kan hjelpe. Og selv om veien kan virke lang, er gevinsten potensielt stor – ikke bare i kroner og øre, men også i en mer robust, fremtidsrettet drift.
Min erfaring er at de bedriftene som våger å ta steget, sjelden angrer etterpå. Hvis du fortsatt er usikker eller vil lære mer, vil jeg varmt invitere deg til the ARC – the Automation and Robotics Conference. Dette er en møteplass jeg var med å starte i 2023 nettopp for folk som deg: logistikkfolk som vil forstå hva som rører seg innen lagerautomasjon, robotikk og software.
På the ARC får du treffe bransjeeksperter, se konkrete løsninger utstilt og høre case-presentasjoner fra bedrifter som har automatisert. Konferansen vokser seg nå til Nordens ledende arena på dette feltet, og i år (2025) utvider vi med egne spor for plukkløsninger, lagersoftware og kubebasert lagering.
Jeg tror virkelig det kan være nyttig om du vurderer automasjon – enten for å oppdage nye ideer eller bekrefte antakelser du har gjort deg. Til slutt vil jeg takke for at du tok deg tid til å lese denne artikkelen. Jeg håper den ga deg noen nyttige innsikter og inspirasjon.
I neste artikkel i denne serien planlegger jeg å dykke dypere ned i behovskartlegging. Hva bør du ha på plass før du starter en automasjonsreise? Jo bedre forarbeid, desto bedre prosess. Og jo bedre prosess, desto bedre løsning.
Så følg med videre.
Håper vi ses på The ARC, og lykke til på reisen mot et mer automatisk lager!
