Et spørsmål jeg ofte stiller når jeg møter en kunde som vurderer automasjon, er: «Hva baserer dere valget på?» Det er nemlig lett å tenke at teknologien skal gi svaret. At det er leverandørene som skal vise oss hva som er mulig, og så velger vi derfra. Men den beste teknologien i verden har liten verdi om den ikke er tilpasset det du faktisk trenger. Og for å vite hva du trenger, må du først forstå hva du har.
Dette er den delen mange hopper over. Kanskje fordi det er fristende å kikke på løsninger med en gang, kanskje fordi det føles som om tiden er knapp og beslutninger må tas raskt. Men erfaringen min er krystallklar: Jo bedre forarbeid, desto bedre prosess. Og jo bedre prosess, desto bedre løsning.
Varens beskaffenhet
Det første man må forstå, er hva slags varer man håndterer – ikke bare på artikkelnummernivå, men hvordan varene faktisk oppfører seg i hverdagen. Hva veier de? Hvilke dimensjoner har de, i praksis, med emballasje? Hvor skjøre er de? Er det varer som skal plukkes enkeltvis, i pakker, fra pall? Hvordan lagres de, hvordan flyttes de, og hva er kravene til sporing, temperatur, holdbarhet eller sertifisering?
Jeg husker spesielt én kunde fra tiden jeg selv jobbet på leverandørsiden. De hadde planlagt et automatisert småvarelager med direkte kartonghåndtering – alt så fornuftig ut på overflaten. Designet var klart, teknologien var testet, og budsjettet var godkjent. Men da vi satte oss ned sammen og begynte å gjennomgå det faktiske varegrunnlaget og plukkprosessene, ble bildet raskt mer komplekst. Store deler av sortimentet hadde uventede mål, ujevn vektfordeling og ustabil emballasjekvalitet som gjorde dem uegnet for å håndteres direkte på en baneløsning. Men enda viktigere: mange av de eksisterende arbeidsprosessene var lagt til grunn uten at man hadde vurdert om de i det hele tatt burde videreføres. Man var i ferd med å automatisere en manuell hverdag – med alle sine svakheter – i stedet for å redesigne prosessene på nytt, basert på teknologiens styrker.
Det er en klassisk fallgruve jeg har sett flere ganger. Mange ønsker å ta vare på dagens rutiner fordi de er kjent og trygge. Men ved å videreføre alt, inkludert arbeidsprosesser som ble etablert ut fra manuelle begrensninger, risikerer man å hemme effekten av investeringen. Noen prosesser forsvinner jo helt i et automatisert lager – for eksempel kan en trallebasert transport av varer mellom soner erstattes med baner eller selvkjørende roboter. Andre prosesser må redesignes fra grunnen, som plukk og pakking. Det betyr ikke at man kaster ut all erfaring – men man må være bevisst på hvilke arbeidsformer som fortsatt har en plass, og hvilke som er modne for å forsvinne.
Prosesser og infrastruktur
Så handler det om å forstå hvordan varene beveger seg inne på lageret. Hvordan kommer de inn? Hvor ofte? I hvilke formater? Hva skjer med dem på lageret – skal de pakkes om, merkes, kontrolleres? Og hvor mange ordrelinjer sendes ut – på en vanlig dag, en travel dag, og under en toppuke? Hva er forskjellen på en mandag og en fredag? På juli og november?
Det er lett å tro at man vet dette, og mange tror de har tallene. Men ofte er det først når man henter ut dataene og begynner å analysere dem at man virkelig ser mønstrene. Man oppdager at 20 % av varene står for 80 % av volumet, eller at det egentlig er én enkelt kunde eller salgskanal som står bak den store variasjonen i etterspørsel. Slike innsikter er helt avgjørende for å kunne velge riktig teknologinivå, kapasitet og fleksibilitet i løsningen.
Et annet aspekt er det fysiske – bygget, gulvet, høyden, infrastrukturen. Det er lite poeng i å planlegge et lagersystem med høy utnyttelse i høyden hvis det viser seg at sprinkleranlegget ligger for lavt eller at bæreevnen i gulvet ikke tåler lasten. Eller om adkomstveien ikke tillater tunge leveranser. Jeg har sett prosjekter hvor hele automasjonsløsninger måtte skrotes eller kraftig tilpasses fordi grunnforholdene, brannsikkerheten eller takhøyden satte en stopper for planene.
IT-strategi
Og når det er snakk om automasjon, kommer man heller ikke utenom IT. Selv løsninger som ved første øyekast virker fysiske – transportbaner, heiser, plukkstasjoner – er fullstendig avhengige av styrende programvare og dataflyt. Et automasjonsprosjekt kan falle på integrasjoner, på manglende innsikt i hvilke systemer som snakker sammen – eller rett og slett på at IT-strategien ikke er forankret godt nok i beslutningene.
Derfor er det avgjørende å involvere IT tidlig – ikke bare som en teknisk støtte, men som en strategisk premissgiver. Er ordresystemet eller ERP-et klargjort for å sende riktig og strukturert informasjon til WMS-et eller et eventuelt WCS? Hva er det som faktisk trigger at en ordre slippes for plukk – er det betalingsbekreftelse, tildelt leveringsslot, eller manuell behandling? Hvilket eierskap finnes til disse prosessene? Og hvordan ser infrastrukturen ut: Er løsningen tenkt driftet on-prem eller i skyen? Hva er kravene til IT/OT-sikkerhet, og hvordan håndteres datatilgang på tvers av systemene?
Jeg pleier også å spørre tidlig om hvem som skal ta ansvar for support og videreutvikling. Er det ønskelig med én leverandør med helhetsansvar, eller ønsker man å bygge et mer fleksibelt økosystem med flere integrerte komponenter? Har man service- og supportavtaler på plass, og vet man hvem som gjør hva når noe stopper opp?
Disse spørsmålene bør ikke vente til etter at teknologien er valgt – de bør stilles helt i starten. Ikke fordi man må ha alle svarene, men fordi det gir et realistisk bilde av hva som er mulig, og hva som krever tilpasning – både teknisk og organisatorisk.
Driftsdata
Et annet viktig punkt, som ofte undervurderes, handler om dimensjonerende data. Det er ikke nok å analysere dagens driftstall – minst like viktig er det å se fremover. Hva skal lageret håndtere om fem år? Det handler ikke bare om vekst, men om sammensetningen av veksten. Øker man salget med 30 prosent, er det sjelden slik at man får en jevn økning på tvers av alle varelinjer. Kanskje kommer veksten i et nytt produktsortiment med større kolli, eller i en ny salgskanal med høyere frekvens og lavere ordreverdi. Derfor må ledelsen også komme på banen tidlig, og bidra med kvalifiserte vurderinger – kall det gjerne kvalifisert synsing – av hvor bedriften skal. Hvor sannsynlig er det at man når målsetningen om å doble e-handelen innen 2030? Hva betyr det for antall ordrer per dag, for sortimentsbredde, for krav til same-dag leveranse?
Her er Pareto-prinsippet et nyttig verktøy. Mange lagre har en 80/20-fordeling hvor 20 % av artiklene står for 80 % av omsetningen/volumet/plukket. Hvis det er denne kjernen som skal vokse, må systemet bygges med høy plukkefrekvens og fleksibilitet. Hvis veksten derimot kommer i den lange halen-artikler, trengs et annet design – kanskje med vekt på kompakt lagring og mindre manuell håndtering. Poenget er at fremtiden ikke blir som nåtiden, og at gode automasjonsløsninger ikke bare håndterer dagens behov, men også er rigget for det som kommer.
Ha grunnlaget på plass
Når vi kombinerer disse innsiktene – om varer, prosesser, IT, fysiske rammer og fremtidsambisjoner – får vi et grunnlag som gjør det mulig å vurdere løsninger med åpenhet og presisjon. Ikke fordi man da kan regne seg frem til én fasit, men fordi man står stødigere i dialogen med leverandørene og unngår å bli ledet i en retning som ikke passer driften.
Skal jeg oppsummere én ting fra alle årene jeg har jobbet med mennesker, software og automasjon – både på leverandørsiden og rådgiversiden – så er det dette: Et godt prosjekt starter aldri med teknologien. Det starter med deg selv. Med å forstå hva du har, hva du trenger, og hvor du skal. Og det starter før du spør etter løsninger.
I neste artikkel ser jeg nærmere på hvordan et godt løsningskonsept ser ut – og hvordan du kan være med å forme det slik at det støtter opp under din drift.
Og hvis du vil lære mer, møte andre som har vært gjennom prosessen, og se løsningene med egne øyne, håper jeg du melder deg på the ARC-konferansen i oktober. Det er der samtalene skjer – mellom de som lurer, de som har valgt, og de som har lært.
Vi sees!
