Hva slags teknologi finnes i dag, og hvordan kan den tilpasses ulike behov?
Lagerautomasjon er et bredt spekter – det finnes ingen «one size fits all». Tvert imot må en god automasjonsløsning skreddersys til bedriftens ordreprofil, varetyper, volum og andre faktorer. Moderne automatiserte lagre kan se svært forskjellige ut avhengig av behov og rammer.
Noen virksomheter automatiserer bare deler av prosessen, for eksempel ved å innføre roboter på de mest arbeidskrevende oppgavene, mens de lar andre prosesser forbli manuelle inntil videre. Andre går “all in” og bygger et helautomatisert lager fra vareinngang til vareutgang. Poenget er uansett at teknologien i dag er modulær og tilpasningsdyktig – det gjelder å finne riktig kombinasjon for din operasjon.
Så, hva finnes der ute? Mye mer enn bare roboter i reolene! Vi kan grovt sett dele lagerautomasjon inn i mekanisk automasjon og prosessautomasjon.
Mekanisk automasjon vs. prosessautomasjon
Mekansik automasjon er det de fleste tenker på: maskiner og utstyr som automatisk håndterer varer, forflytning og plukk – for eksempel transportbånd, sorteringsanlegg, førerløse trucker (AGV/AMR), automatiske kranlagre og roboter som plukker varer.
Prosessautomasjon derimot handler om software, data og systemer: Å digitalisere manuelle prosesser som ordrehåndtering, lagerstyring og vareflyt, slik at man får sanntidsoversikt og kan eliminere papirer og ineffektivitet.
Et avansert lagerstyringssystem (WMS/WES) eller et warehouse control system (WCS) som styrer alle de automatiserte enhetene, er like viktig som robotene selv. Ofte når man bygger et automasjonskonsept i dag, må man integrere flere forskjellige systemer og maskiner fra ulike leverandører – da blir en god WCS-løsning limet som får alt til å spille sammen.
Automasjon uten tilhørende softwarestøtte vil fort møte på siloer og stoppunkter, så det lønner seg å se teknologien og IT-systemene under ett. Hvor «smart» en automatisert løsning er, avhenger altså i stor grad av programvaren og dataene. Et eksempel er bruk av sensorer og AI for å analysere flyten i lageret og kontinuerlig justere og optimalisere prosessene. Slike systemer kan avdekke flaskehalser i sanntid og omdirigere ressursene.
Det handler ikke bare om å sette opp en maskin, men om å la maskinen jobbe intelligent sammen med de ansatte. Til syvende og sist er verdien av lagersoftwaren hvor mange beslutninger den kan ta på en intelligent måte for deg.
Vi ser derfor at lagersoftware har fått en mye større rolle i prosjekter – og på konferansen the ARC i år er faktisk «Lagersoftware» et eget fagspor ved siden av «Kubebasert lagring» og «Plukkløsninger».
Les mer om Norges eneste bransjekonferanse om lagerautomasjon som går av stabelen i Oslo den 16. oktober: the ARC – the Automation and Robotics Conference
Goods-to-person-systemer
Når det gjelder fysiske lagerløsninger, har utviklingen skutt fart de siste årene. Vi har fått GtP (goods-to-person) systemer som AutoStore, Exotec, Ocado osv., der varer automagisk bringes til en stasjon for plukk i stedet for at ansatte løper rundt. Fordelen er dramatisk redusert plukktid (ingen tid bortkastet på transport) og kompakt lagring på liten plass.
AutoStore, som mange kjenner til, har vært en stor norsk eksportsuksess på dette området. Nå ser vi også at slike løsninger skaleres ned i størrelse for å passe mindre bedrifter: For eksempel lanserte AutoStore nylig konseptet Pio som retter seg mot små og mellomstore bedrifter. Pio er en “plug-and-play” miniautomasjon som kan bygges og settes i drift på få dager, og som lover å kutte behovet for manuelt lagerpersonell med opptil 80%.
Denne “demokratiseringen” av automasjon gjør at selv bedrifter med moderate volum kan ta i bruk avansert teknologi for å effektivisere driften. Det senker terskelen betydelig når man kan begynne i det små uten å sprenge budsjettet. Robotikk er selvsagt en stor del av bildet. Automatiserte kran- og shuttlesystemer for pall og småvarer er allerede godt utprøvd teknologi.
Mobile roboter
Det som er nytt de siste årene, er fremveksten av mobile roboter som jobber side om side med mennesker på lageret – fra små, kassebærende roboter som følger plukkere (cobots), til større autonome trucker som flytter paller. Fordelen med mobile roboter er fleksibilitet: de kan omprogrammeres til nye ruter og oppgaver på sekunder, noe som passer ypperlig for lager med varierende produktmiks og layout.
Dette står i kontrast til tradisjonelle faste transportbånd, som er supereffektive i en stabil høytvolum-prosess, men som er dyre og vanskelige å endre dersom sortimentet eller prosessene endrer seg over tid. Mange lager velger nå en hybrid: faste systemer der det gir mest mening, kombinert med fleksible roboter der man trenger smidighet.
Og merk at man trenger ikke eie robotene selv: Nye forretningsmodeller som Robotics-as-a-Service (RaaS) gjør det mulig å leie robotkapasitet etter behov. Dette senker investeringskostnaden og gjør at også mindre aktører kan ta i bruk robotteknologi uten å binde opp mye kapital.
Plukkroboter
En spennende utvikling innen robotikk er også plukkeroboter med gripearm og kamera-intelligens som kan plukke enkeltartikler (piece-picking). Disse har kommet et stykke på vei, men her vil jeg komme med en liten advarsel: Det er lett å tenke seg at man kan erstatte mennesket helt i plukkprosessen, men virkeligheten har vist seg mer krevende. I praksis må slike plukkeroboter ofte integreres med vare-til-person-løsninger (roboter må få varene levert i en bestemt posisjon), og de klarer kanskje ikke plukke alle typer varer like pålitelig.
Eksperter på feltet påpeker at det ikke er selve robotarmen som er problemet – den kan man kjøpe relativt rimelig – men integrasjonen i det øvrige systemet. Man trenger et sterkt AS/RS (automatisert lager) som forsyner roboten med varer, man må håndtere unntakene der roboten feiler, og man må sy det hele sammen uten å skape nye flaskehalser. Det er mulig å få til, og enkelte leverandører har imponerende demoer, men en fullskala “goods-to-robot” plukk fortsatt et stykke unna å bli vanlig i lagerautomasjon.
Med andre ord: Man bør absolutt følge med på robot-plukk-teknologi, men ha et realistisk forhold til hva som er modent i dag. Ofte kan en halvautomatisert løsning (f.eks. robot plukker det den klarer, mennesker tar resten) være fornuftig inntil teknologien modnes mer.
Oppsummert
Oppsummert finnes det et hav av teknologier å velge i, fra enkle hjelpemidler til helintegrerte systemer. Og de kan skreddersys: Et automatisert lager trenger ikke se ut som Amazon sitt for å gi mening for deg. Det kan være så enkelt som å begynne med et lagerstyringssystem og noen mobile skannere, eller så avansert som å implementere et fullt robothåndtert plukklager. Poenget er at du i dag har muligheten til å automatisere på dine premisser.
Til og med relativt enkle tiltak kan gi store utslag (som nevnt i Del 1), mens de mest ambisiøse prosjektene kan revolusjonere hele verdikjeden din. Det viktigste er å finne den rette miks av teknologi som adresserer dine utfordringer på en kostnadseffektiv måte. I neste avsnitt skal vi se på hvordan du kan komme i gang med det.
«Er tiden moden for lagerautomasjon?» er en artikkelserie bestående av 3 deler. Neste del blir publisert i løpet av kort tid.
Del 1 finner du her: www.novaretail.no/er-tiden-moden-for-lagerautomasjon
Litt for mange fremmedord og bransjeforkortelser?
Last ned «Ordliste for lageret» ved å fylle ut skjemaet under, så kan du lære deg alle bransjens trestavelsesforkortelser, engelske låneord og rare norske oversettelser!
94 sider med deilig nattbordslektyre, hvem kan motstå det?
